Kongeriket - Jo Nesbø

 Jeg er nylig ferdig med å høre på Kongeriket lydbok (Jo Nesbø, lest av Thorbjørn Harr, 17 timer og 34 minutter lang).

Jeg må først si at jeg er en stor fan av Jo Nesbø. For meg, er han en geni. Men akkurat denne boken, altså, er jeg usikker på om jeg ville anbefale.

Og det er synd, for det er mange gode elementer i historien, og mange av de kvalitetstrekkene som en stor forfatter som Nesbø kan by på.

Samtidig, mangler det noe. Kanskje overordnet mangler boken at kvalitetsnivå blir opprettholdt på tvers av alle elementene, karakterene og deres tanker og handlinger. For enkelt deler av boken er rett og slett ikke sofistikert nok.

Det som er strålende er ambisjonen i prosjektet, som tar over mange forskjellige temaer. Norsk bygda og sin kultur, krim, seksuell misbruk, homoseksualitet, etc. Ikke minst entreprenørskap, som er en hjertesak for meg.

Mens andre deler presenterer ikke den samme nivå av research og detaljer, som man skulle forventa ligget der. For eksempel, en viktig karater i boka kommer fra utlandet. Men måte som hun snakker norsk på er urealistisk, rett og slett. Kanskje ikke merkbar for noen som ikke har så mye kontakt med utenlandske folk som behersker godt nok norsk. Men, realistisk er det ikke.

Og det kan jeg si for jeg er en av dem, og har kjennskap til mange andre som meg. Poenget er at vi kan bli veldig gode, men vi blir ikke dårlig på måte som karakteren i boken blir. Hun har det i utgangspunkt nesten perfekt, med stor forståelse for vitser, ironi, kan mange uvanlige uttrykk, sjeldent brukt ordforrådet og sånt. Vanskelige greier, rett og slett. Men i gjengjeld så har hun så markant aksent (problemet kan også delvis være på lesning av hennes uttalelser, selv om ellers gjør Thorbjørn Harr en fantastisk jobb) og gjør feil på andre enkelte ord og konstruksjoner. Sånn skjer ikke. Om man blir bedre på språket, blir alt bedre. Det er som tidevann. Når den går opp, går alt sammen opp.

I tillegg til det, så kommer noen irritasjonspunkt på en del andre karakterer også. Der viser noen stor intelligens demonstrert på enkelte diskusjoner og verdenssynsdeling, samtidig som de viser igjen så feil holdninger i andre tanke områder. Igjen, dette er litteratur og kunst, men det sitter igjen for meg en ettersmak av at noen ikke helt stemmer. Kanskje manglet prosjektet en del ekstra runder med finpussing for å komme litt over troverdighetsgrense med noen av karakterene?

Boken går også sakte. Altfor sakte noen gang. Og har ikke disse skarp kursforandringer og utrolige høydepunkter som jeg forventer av en Jo Nesbøs.

Men, igjen. Jeg synes at Jo Nesbø er en geni i verdensklasse. Boken forandrer ikke den meningen. Men om du har andre alternativer i bokliste, så kanskje er det ikke akkurat Kongeriket du bør lese først.

Skrue McDuck - Liv og levnet

Jeg ble nylig ferdig med å lese Skrue McDucks Liv og Levnet (tegnet og fortalt av Don Rosa, Egmont, 2016, 448 sider). Og det var en deilig opplevelse.

Først, fordi boken er faktisk en biografi av Skrue McDuck, og legger stor vekt på hvordan klarte han å akkumulere formuen sin. Ja, det stemmer: onkel Skrue ble født fattig, og er en “self-made” tusinlliardær. For å være mer presis, var Skrue arving av en gammel og hjemsøkt ruin av et slott, som rekke av hans forfedrene hadde eid og bodd på i Skottland, for over 200 år før Skrue ble født. Men ellers hadde han og alle andre rundt seg veldig dårlig råd.

Samtidig hadde Skrue McDuck en stor ambisjon og fikk oppmuntring av faren siden da han som barn tjente sin første mynt, ved å jobbe med skopussing. Og det var starten på et veldig intens og beintøff arbeidsliv for ham i mange tiår. Skrue fikk også mange lærepenger i løpet av årene. For lett var det ikke.

Gjennombruddet for Skrue, da han endelig begynte å tjene penger som til slutt gjorde ham rikk, kom ca. 20 år etter den første mynten. Og i form av gullgraving på Yukon. Der var nok en ny Skrue som jobbet hardt og alene i skjerpet sitt,  i tøff forholder, og allerede ganske påvirket av erfaringene som livet hadde bydd på.

Deretter kunne Skrue bale på med sine investeringer verden rundt, fram til at en dag kjøper han et området i Andeby og begynner å bygge bingen som vi alle kjenner til.

Bortsett fra å ha super detaljerte, inspirerende og vel fortalte historier, inneholder boken også fine introduksjoner før hvert kapittel, der Don Rosa beskriver elementene som han brukte av tidligere Skrues historier for å rekonstruere hans liv. Og her snakker man om mye presisjon og lidenskap!

Til sist, hadde boken en spesiell betydning for meg personlig. Og grunnen til det er at det var nok den første boken jeg leste sammen med dattera mi, som er 8 år gammel. Hvis boken var super spennende for meg som voksen, tror jeg nok at den gjorde enda større inntrykk på henne. Og jeg blir glad om hun også tar med seg litt av læring om hvor mye må man egentlig satse og ofre i livet, om én skal oppnå sine mål.