2.2.22

Omgitt av idioter

 Jeg hørte ferdig boken Omgitt av Idioter (Thomas Erikson, 6:27 timer lang, lest av Jon Arne Arnseth). Og den er en bok som jeg ikke kan anbefale.

Først må jeg si at jeg ble nysgjerrige på den boken allerede for noen år siden. Den gjør en god jobb av å skape interesse med tittelen og forsiden. Og grunnen må være at menneskes oppførsel, våres egne og den fra andre rundt oss, er noe som skaper engasjement, selv om det er så litt diskutert ellers. Dette gjør at denne boken skiller seg ut.

Men temaer den tar opp er ikke noe nytt. Det handler om de klassiske 4 typer temperamenter introdusert av Hypokkrates, lenge før Jesus, som jeg hadde hørt og lest om som tenåringen en gang (sangvinsk, kolerisk, melankolsk og flegmatisk). Etter det har jeg blitt eksponert, vannligvis i jobb eller studie sammenheng av en del mere moderne og solide temperament og personlighets tester og teorier.

Og her begynner problemet mitt med boken. Forfatteren tar denne enkel modellen altfor alvorlig, og ser ut som virkelig tror at den kan forklare nesten alt om oss. I tillegg, så presenterer han ingen vitenskapelig studie som kan støtte modellen. Resultat er en bok som kan virke spennende, fordi den snakker om ting vi opplever hverdag i forhold til våres egne og andres temperamenter, men samtidig inneholder massevis av påstander som ikke kan tåle dagens lys i en mer seriøs statistisk studie.

For realiteten er, selv om forfatteren skulle sikkert argumentere imot, at vi alle har en liten del av alle disse temperamenter i oss, i forskjellige grader.

Jeg selv har opplevd mange dager å våkne opp rød (målbevisst, lett irritert, målbevisst, slurvete med detaljer). Jeg må det for å hjelpe meg og helle gjeng i gang med morgensrutine, fram til at vi alle sitter for å spise frokost sammen. Da kan jeg fort bli gul (glad og engasjert, snakke om flere ting, kanskje altfor mye, ta opp nye temaer om ting jeg leste eller tenkte på, vise kreativitet). Og deretter grønn (hjelpe meg og barna med å rydde ting, kle på oss, tenke på andres behov og gjøre flere oppgaver som jeg ikke er spesielt glad i, men som gjør at vi ikke glemmer noe på vei til jobb og skole, etc.). Og fort blir jeg blå når jeg først er på jobben (analytisk, kritisk til mine egne og  andres ideer, i forhold til design og implementering av prosjekter og produkter vi driver med). Og alle fargene kan vise seg igjen, på godt og vondt, når jeg er tilbake hjemme på slutten av dagen.

Og det ikke bare meg som kan ha det sånn mange dager. Andre gjør det også. Det kommer an på situasjoner og behov vi har. Og her er en konkret grunn på at boken ikke tåler en uavhengig gransking. Forfatteren skrev at ingen har 4 farger, ifølge hans modellen. Men bare jeg som person kan motbevise helle teorien hans.

Forfatteren kanskje mangler vitenskapelig utdannelse, ville jeg tro. Fordi om man har det, så lærer man fort at ikke går an å generalisere fra enkelte hendelser/individer. Selv om man tror at man fant 100 eller 1000 personer, la oss si, som matcher akkurat på det han mener en farge er, kan det ikke heller generaliseres for de andre milliarder mennesker i verden, uten at en rigorøs statistisk eksperiment kan vise signifikante korrelasjoner. Én kan alltid gjøre eksplorative studier, som eksponerer nye hypoteser, men da må presiseres at konklusjonene ikke kan generaliseres.

Alle oss er likeverdige, og ikke alle skal ha vitenskapelig utdannelse. Men om man skal først skrive en bok som andre ufaglærte kan ta opp som sannheten, så må man vise fram vitenskapelig bevis i form av artikler og kilder som støtter påstandene. Ellers kan man villede audiensen. For eksempel, med å tro at man bare har i seg 1 eller maks 3 temperamenter, og at man ikke kan endre seg, og heller ikke klarer å konsistent ta inn oppførsel og temperamentstrekk som er stikk motsatt av de som er dominerende.

Jeg er en ingeniør. Og for å bli en ingeniør må man trene seg i å være blå. Kritisk, detaljorienterte, kresne på informasjon, resonering og beregninger som kan inneholde feil. Og ingen ingeniør skole i verden, så lenge jeg vet, vil utelukke en student på grunn av sin opprinnelig temperament. Alle fargene kommer inn, og mange blå-trente kommer ut. Hvert år. Overalt i verden. Og det å bli en ingeniør sikkert preger synet på mange områder i livet, men kan heller ikke fullstendig erstatte oppførsel man har i seg fra før av. Det vil si, man blir mer blå, men uten å miste andre fargene man hadde fra før av.

Uansett, dette er allerede en lang tekst, og du skjønner poenget mitt, om det er faktisk noen der ute som skal en dag lese dette innlegget. Men om du er der, kan du kanskje spørre deg hvorfor blir jeg så irritert av boken. Dette kan ikke vel være noe så skadelig? Man kan reflektere gode tanker på mye av det som står i boken?

Ja, sikkert at noen kan få utbytte av lesningen. Men det som kanskje irriterer meg mest her er at jeg ser felles trekk mellom dette og problematikken rundt konspirasjonsteorier, som er en viktig nåtidens problem. Det som er felles er at man blander en del riktige observasjoner med mange oppdiktete halv-sannheter, og pakker det som en selvforsynt teori som ikke er åpnet mot kritikken av omverden. Og selvfølgelig kan ikke teorien bevises vitenskapelig. All kritikk er tatt i mot med argumenter hentet fra selveste teorien. Derfor har de som er dratt inn vanskelighet med å akseptere at de tar feil. Dette er et stort samfunnsproblemet, med virkelige dårlig konsekvens for oss alle.

Det betyr ikke at boken handler om konspirasjonsteorien. Det gjør den ikke. Og den har i og for seg noen fine ideer. Men den inneholder også mange andre som er åpenbare feil, mens boken ikke står skrevet i en format som er åpen til begrensninger av selveste teorien/modellen som er servert, selv om forfatteren forsiktig prøver på noe sånt i enkelte avsnitter.

For å konkludere, så mener jeg at boken er, kort sagt, uvitenskapelig og basert på gammel ideer, som er ufullstendige for å beskrive menneskesoppførsel. Samtidig tar den ikke seriøst nok oppgave med å beskrive teorien sin som en begrenset innsamling av ideer og praksis. Tvert imot. Og dette kan føre til uheldige konsekvenser for enkelte individer som kan tro bokstavelig talt på alt som står skrevet.

 

Nenhum comentário: